Smaken er som laken

Kokk and råll? Tja, her skal vi ikke skue hunden på hårene. Mona Halvorsen fra omslaget av sin splitter nye kokebok, Monas kokebok. (Foto: Aschehoug)

Smaken er som laken

Jeg spiser ikke reker i lake, og ser ned på dem som gjør det.
Av: 
TEKST: Yngve Ekern
Publisert
01.04.2011 - 17:25

 

Hvor snobbete er det lov å være på kjøkkenet?

Jeg kan ikke annet enn å spørre. Hun som får meg til å stille spørsmålet, har rosa hår og er full av tatoveringer. I nesen dingler en diger ring.

Hun er kjent som pønke-Mona, mykpornoredaktør og roadie for tøffe rockere. Og nå glaner hun ertende på meg fra omslaget av sin splitter nye kokebok. Monas kokebok, med undertittel Godsaker med guts.

 

Jeg grøsser.

For hva er det jeg ser? Oppskrifter som får meg til å klø etter å ta henne på fanget, stryke henne over ryggen, få henne til å rape.

«Jasså?! Du er liksom så rocka, du? Talkin’ to me? You wanna see crazy?»

Alle har en grense. Min går ved reker i lake. Det er blitt symbolsk. Og nå er jeg skikkelig provosert.

Av en pønker, en pønker som riktignok har hatt ansvar for cateringen under Melodi Grand Prix, som har gjøglet med matinnslag på TV under ski-VM, som selv driver kafé, men som i boken sin nå henter frem den gamle klassikeren terteskjell med reker og fiskepudding.

 

Det er det som tilter meg.

Foto: Aschehoug

Monas kokebok, med undertittel Godsaker med guts.

Terteskjell. Med lake-reker!

Er det å gi finger’n til etablissementet?

Nei, det er å stikke finger’n i ribbeinet på folk som prøver å lage ordentlig mat, som gjør det beste ut av kjedebutikkenes nedrige monopol.

Selv bitte små frosne reker, krokryggede tasser med hvite frostskader, er bedre enn lake-reker.

I denne boken er det også greit å bruke erter på boks, men frosne, såkalte selskapserter er ti tusen ganger bedre. Sånn er det bare.

Ikke gjør som mora di sier, kvitrer pønke-Mona i YouTube-reklamen for boken. Maten som ser jævligst ut, er egentlig den beste, fortsetter hun, og så, smækk: Føkk jålete kjendiskokker, ass!

 

Hoi! Kjære vene.

Flere retter som gir mer følelse av hentesveis enn hanekam? Jada. Fra perm til perm. Her er medisterkaker fylt med krepsehaler, druknet i lake de også, for sikkerhets skyld kverket en gang til med sursøt chilisaus, vår nye ketchup. Og hvis det er rocka å bruke smør til ceviche, sitrusmarinert laks, så er jeg blodsoss.

Argh! Normalt blir jeg mer skjelven over pastell-matpornoen, glansbildene der pene damer omgir seg med lykkelige barn, og rettene egentlig er rekvisitter. Men med Mona går jeg på en smell, såpass at jeg ringer henne for å treffes til lunsj.

Med gaflene dannet stukket i cæsarsalaten på Grand Café, der hun plopper medbrakte suketter i teen, men ellers er så søt som noen, er vi selvsagt kompiser etter et halvt minutt.

Vi er hvite, mer eller mindre heterofile nordmenn og deler antagelig åtte av ti synspunkter på livet.

Ved lake-reker og boks-erter skilles vi. Og ved minimais.

 

Ærlig talt, sier jeg.

Du lager en helt plein wokrett, med minimais fra boks, og så kaller du den «Wok on the wild side»!?!

Ja, vet du hvorfor?

Takk, jeg kan min Lou Reed. Men dette er ikke rocka, det er danseband.

Så lag dine egne varianter av disse rettene, da. Så kan jeg og andre kose oss med vårt, parerer hun, like blid.

Føkk me. Det er akkurat det jeg gjør her. Skikkelig sosse-pønk.

 

Terteskjell med reker og ertesaus

Skikkelig «gæmlis»-mat, derfor må den lages med respekt, men ikke mer enn at vi kan gjøre en vri og erstatte vanlige erter med ertemos. Med en dært ingefær er dette noe Lemmy ville likt.

 

Foto: Yngve Ekern

Foto: Yngve Ekern

4 porsjoner:

 4 terteskjell

400 g fiskepudding

250 g selvpillede reker

salt, pepper

 

Hvit saus:

3 ss smør

3 ss hvetemel

6 dl helmelk

 

 Smelt smøret i en liten kjele uten å brune det.

Rør inn  hvetemelet litt etter litt, gni det nøye ut med en skje.  

 Spe med melken og la det småkoke i minst fire minutter, for å få vekk melsmaken.

Smak til med salt, pepper og litt revet muskat.

 

 Ertesaus:

150 g frosne selskapserter, tinte

1/2 ts finrevet ingefær

1/3 av den hvite sausen 

 

Ha sausen i en liten kjele sammen med ertene.  

 Kok opp og kjør det passe grovt med en stavmikser.  

 Smak til med ingefær.

 Skjær fiskepuddingen i terninger og bland med resten av sausen. Fordel i terteskjellene.

Fordel ertesausen oppå og topp med rekene.

Medisterkaker med appelsin

Foto: Yngve Ekern

Foto: Yngve Ekern

Appelsin gir en spennende kontrast til den salte og fete medisteren.

 

Ingredienser:

600 g medisterdeig, stekeklar

1 appelsin

 

Bland medisterdeigen med revet appelsinskall.

Skjær av resten av skallet slik at det ikke er igjen noe av det hvite.

Skjær så ut appelsinbåtene mellom hinnen, slik at du sitter med rent appelsinkjøtt. Del dem i to og form boller av deigen rundt dem.

Ha litt stekeolje i en panne på middels varme og stek kakene på begge sider. Ha gjerne i litt smør etter hvert.

Stek dem på svakere varme til de er gjennomstekte, eller ha dem litt i stekeovnen.

Lakseceviche med avocado og fritert mais

Her gir fet avocado kontrast til den syrlige fisken. Maisen, som du finner blant snacksen i innvandrerbutikker, gir et salt og sprøtt innslag. Poenget med denne latinamerikanske retten er at den sterke limesaften virker slik at fiskekjøttet på en måte fremstår som kokt.

 

Foto: Yngve Ekern

Foto: Yngve Ekern

Ingredienser:

 400 g pinfersk laksefilet, fra Salma eller lignende

1/2 chili

1 avocado

4 lime

4 ss friterte maiskorn

2 ss olivenolje

korianderblader

 

 Skjær laksen i tynne fileter og fordel på fire tallerkener som først er penslet med litt olje.

Finhakk chilien, skjær avocadoen i strimler.

Fordel chili, avocado og mais oppå fisken.

Press lime og fordel saften oppå.

La det stå minst en halvtime og pynt med koriander.

I GLASSET

Åh, hvor snobbete er ikke dette, på en skala fra Holmlia til Ullevål Hageby: Hver eneste søndag spiser jeg og familien med sølvbestikk og drikker av stettglass. Alle sammen.

 

 Vi voksne drikker en skvett vin, og barna, ja de er ikke mindre småborgerlige. De drikker Ringi, supermosten vi også kjøper på Polet, til en pris som bidrar til høytidsstemning.

Små, lokale produsenter av førsteklasses epledrikker har poppet opp over hele landet de siste par årene, og Ringi er blant favorittene på restauranter. De blander ikke eplesortene sine, og lager rene moster som spenner fra det søte til det syrlige.

Dermed kan vi velge hva som passer til maten, akkurat som med vin.

 

Dette er favorittene i vårt hus:

 

Ringi Gravenstein

55 kroner på Polet.

Sødmerik og fyldig, samtidig med tilstrekkelig friskhet og syre. Smak som kan smattes på lenge. Vi drikker den til blant annet mild kylling og fiskeretter, antagelig ikke dum til vilt heller. Som å drikke eplekjøtt, ikke eplevann. Ville brukt den til terteskjellet.

 

Ringi James Grieve

55 kroner på Polet.

Syrlig, likevel fyldig og rund, med lang og behagelig ettersmak. Mange ulike smaker å kjenne på, morsom å snakke om som en vin for en vinkjenner. Ypperlig til skalldyr av alle slag, også med litt sting av asiatisk. Ville brukt den til lakseretten.

 

Aftenposten 2011

Kommentarer