Gyllen klassiker

Salt, sitron, eddik og ketchup er vanlig tilbehør til fish 'n' chips.

Gyllen klassiker

Fish 'n' chips er usnobbete tradisjonsmat.
Av: 
Sjur Midttun (tekst)
Publisert
28.04.2008 - 09:00

 

Engelsmenn er glade i frityrstekt mat, og klassikeren fremfor noen er fish 'n' chips.

Noe av det første de fleste englendere savner når de er i utlandet, er denne retten – kanskje etter te med melk og speilegg med bønner, pølser og toast ristet på én side.

Det er rart med mattradisjoner. Selv hvor irrasjonelt det kan virke, er det liksom en logikk i det likevel. Amerikanerne liker hamburgere, frityrstekt kylling og grillmat med Coca-Cola. Like naturlig som at vi i Norge spiser brødmat opp og ned og i mente, samt fiskeboller og kjøttkaker.

På samme måte virker det helt logisk at man i England liker retter som egg og bacon, roastbiff og yorkshire pudding og fish 'n' chips.

 

Ikke fiskepinner

Det er litt vanskelig å fornorske navnet fish and chips. Fisk og pommes frites blir liksom ikke det samme. Og fisk og chips blir helt feil. For englenderne er chips pommes frites, mens potetchips er crisps. Forvirringen kan lett bli stor.

For øvrig har vi egentlig ikke fish 'n' chips her til lands – med unntak av en og annen bod, og den uhyrligheten vi kaller fiskepinner.

Det finnes retter som er så gode at en blir glad bare ved å tenke på dem. Jeg skulle gjerne likt å ta en prat med dem som helt mener at fiskepinner er en av disse. Frityrstek fisk – ja visst! Men fisken må være nyfritert, og du må selvsagt bruke fiskefilet og ikke et presset rektangel – en fiskepinne!

Jeg mener ikke at fisk og pommes frites er sunt, selvsagt ikke, og det er mer enn mulig at engelskmennene overdriver det.

Men akkurat slik man nyter en hamburger i ny og ne, eller pizza, for den saks skyld, så bør en kunne bevilge seg nyfriterte fiskefileter med pommes frites med jevne mellomrom.

 

Husk eddik!

For å få litt farge i den frityrgylne maten, kan du servere den med erter.

Og ikke glem at potetene må dynkes med eddik, på ekte, engelsk vis! Eddik på pommes frites er en merkelig tradisjon, men alle som har vært i England vet hvor viktig engelskmennene synes denne detaljen er.

Hver eneste lille chippie, kafeer som selger fisk og pommes frites, spør om du vil ha eddik på pommes fritesen, om det ikke allerede står en flaske på bordet.

Mange utlendinger som prøver denne kombinasjonen, blir glad i den, og fortsetter med å dynke eddik på pommes frites hver gang de får en mulighet.

 

Ikke snobberi

Det beste er å ha eddiken i sprayflaske, slik at du får et jevnt, lett lag over alle pommes fritesene. Og siden vi først er inne på eddik i sprayflasker, så er det slett ikke dumt å bruke til salater heller – sånn i siste sekund før du serverer den.

Du får kjøpt eddiker i sprayflasker i så å si hvilket som helst supermarked, men det er selvsagt ingenting i veien for at du kan kjøpe små plastflasker med løse spraytuber og helle på din egen favoritteddik. Til pommes frites bruker du helt vanlig hvit eddik. Ikke noe snobberi her, takk!

 

Øst-europeisk opphav

Fish 'n' chips nyter du best på kalde dager, gjerne med en kopp te ved siden av, bare for å sette deg i den rette stemningen.

Det var visstnok en øst-europeisk immigrant som første gang begynte å selge fish and chips. Og eventyret startet i London.

I 1860 åpnet nemlig Joseph Malin en spesiell sjappe på Londons østkant. Spesiell fordi det var den første som forente stekte poteter – som tidligere kun ble solgt i irske potetsjapper – med fritert fisk.

Og for denne nyvinningen ble Malin allerede i 1868 tildelt en utmerkelse fra den engelske fagforeningen for fiskefriterere!

 

Big business etter den inustrielle revolusjonen

Tradisjonen grep om seg, og da den industrielle revolusjonen for alvor tok av, ble fisk og pommes frites big business. Med dampskipene ble det stor tilgang på fisk, og prisene falt. Fisk og pommes frites ble matrett nummer én for arbeidere.

Etterspørselen var enorm, og rundt 1925 var det om lag 35.000 chippies i England! I dag er det fire–fem ganger færre.

Men selv om omfanget er mindre, virker det som om retten i disse dager har fått et oppsving, til tross for at fisk og pommes frites er så langt fra middelhavsmat og andre mer trendy matretninger som du kan komme.

 

Avispapir for å holde varmen

I England har du massevis av valg når det gjelder hvilken type fisk du ønsker fritert. Torsk er det mest populære valget, og nummer to på listen er hyse. Men du kan også få sei, skate og rødspette.

Salt og eddik er nevnt som vanlig tilbehør til pommes fritesen, og ketchup er like selvfølgelig. Dersom du tar med deg maten ut fra kafeen, pakker ekspeditøren gjerne potetene først i vanlig, hvitt matpapir, og deretter avispapir, som holder på varmen.

Vel – i dag er det nok flere som bruker papp eller syntetisk skumpapp. Ikke like genuint, kanskje.

 

Til fire porsjoner trenger du:

 

600–800 g filet av hvit fisk

500 g poteter

300 g mel

3 dl øl

Olje til frityr

Pommes frites

 

Skrell potetene, og lag pommes frites. Form dem slik du vil – tynne, tykke, rektangulære etc. Vask dem under rennende vann, og legg på kjøkkenpapir, slik at vannet kan renne helt av.

Varm opp en kasserolle med olje til frityrstekingen. Middels varme. Stek pommes fritesen til den er svakt gyllen, om lag 7 minutter. Ta dem ut, og la dem renne av seg. Skru så opp varmen til frityren.

Salte og pepre fiskefiletene godt. Bruk gjerne havsalt, om du har. Bland sammen 250 g mel, øl, 2 ts salt og 1 ts bakepulver. Tilsett noe mer øl dersom røren blir for tykk, og mel om den blir for tynn. Den skal være rennende, men såpass at den eksempelvis kleber godt til baksiden av en tresleiv.

Dypp filetene først i det melet du ikke har brukt til røren, deretter i selve røren. Ha i frityren. Kok til fisken er gyllen og fin.

Ha fisken i en varm ovn, mens du ferdigsteker pommes fritesen i frityren til de er gylne og sprø. Salte dem godt, og husk å sette en flaske eddik på bordet slik at du får ekte engelsk chips, snarere enn franske pommes frites!

 

Bergens Tidende 2008

 

SE UNDER FOR FLERE OPPSKIFTER PÅ FRITYRSTEKT FISK:

Kommentarer